{"id":66170,"date":"2019-01-31T13:50:57","date_gmt":"2019-01-31T12:50:57","guid":{"rendered":"https:\/\/zjarr.tv\/?p=66170"},"modified":"2019-01-31T13:50:57","modified_gmt":"2019-01-31T12:50:57","slug":"lajm-i-madh-arrin-antibiotiku-kunder-kancerit","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/zjarr.tv\/en\/lajm-i-madh-arrin-antibiotiku-kunder-kancerit\/","title":{"rendered":"Lajm i madh\/ Arrin antibiotiku kund\u00ebr kancerit"},"content":{"rendered":"<p style=\"line-height: 19.45pt;background: whitesmoke;vertical-align: baseline;margin: 0in 0in 11.25pt 0in\"><span style=\"color: #212121\">Nuk duket e mundshme. Por thon\u00eb se \u00ebsht\u00eb e v\u00ebrtet\u00eb. Nj\u00eb ekip i vog\u00ebl i shkenc\u00ebtar\u00ebve ka b\u00ebfr\u00eb t\u00eb ditur se brenda nj\u00eb viti do t\u00eb ken\u00eb \u201cila\u00e7in e plot\u00eb\u201d t\u00eb par\u00eb p\u00ebr kancerin, transmeton Gazeta Metro.<\/span><\/p>\n<p style=\"line-height: 19.45pt;background: whitesmoke;vertical-align: baseline;text-align: start;margin: 0in 0in 11.25pt 0in\"><span style=\"color: #212121\">\u201cThe Jerusalem Post\u201d, madje, shton se terapia do t\u00eb jet\u00eb e shkurt\u00ebr, e lir\u00eb dhe efikase dhe se nuk do t\u00eb ket\u00eb efente an\u00ebsore apo ato do t\u00eb jen\u00eb minimale.<\/span><\/p>\n<p style=\"line-height: 19.45pt;background: whitesmoke;vertical-align: baseline;margin: 0in 0in 11.25pt 0in\"><span style=\"color: #212121\">Ila\u00e7i \u00ebsht\u00eb quajtur MuTaTo (multi-target toxin), nd\u00ebrsa hulumtuesit thon\u00eb se n\u00eb esenc\u00eb mund t\u00eb konsiderohet si antibiotik kund\u00ebr kancerit, sepse posedon teknologjin\u00eb e \u201cpengimit t\u00eb rritjes s\u00eb qelizave malinje n\u00eb nivelin m\u00eb t\u00eb lart\u00eb\u201d.<\/span><\/p>\n<p style=\"line-height: 19.45pt;background: whitesmoke;vertical-align: baseline;text-align: start;margin: 0in 0in 11.25pt 0in\"><span style=\"color: #212121\">Ky lajm i pabesuesh\u00ebm p\u00ebr sh\u00ebrimin e kancerit vjen nga kompania izraelite Accelerated Evolution Biotechnologies Ltd. (AEBi), t\u00eb themeluar n\u00eb vitin 2000 n\u00eb inkubatorin ITEK n\u00eb parkun shkencor izraelit Kiryat Weizmann n\u00eb Nessu Zioni.<\/span><\/p>\n<p style=\"line-height: 19.45pt;background: whitesmoke;vertical-align: baseline;text-align: start;margin: 0in 0in 11.25pt 0in\"><span style=\"color: #212121\">\u201cBesojm\u00eb se p\u00ebr nj\u00eb vit do t\u00eb kemi terapin\u00eb komplete p\u00ebr kancerin\u201d, ka th\u00ebn\u00eb Dan Aridor, kryetar i kompanis\u00eb.<\/span><\/p>\n<p style=\"line-height: 19.45pt;background: whitesmoke;vertical-align: baseline;text-align: start;margin: 0in 0in 11.25pt 0in\"><span style=\"color: #212121\">Ai ka shtuar se ila\u00e7i do t\u00eb jet\u00eb efikas q\u00eb nga dita e par\u00eb e sh\u00ebrimit, i cili do t\u00eb zgjas\u00eb disa jav\u00eb me kurr\u00ebfar\u00eb efektesh an\u00ebsore apo me minimale, nd\u00ebrsa \u00e7mimi do t\u00eb jet\u00eb m\u00eb i ul\u00ebt se shumica e terapive p\u00ebr kancer, t\u00eb cilat ndodhen aktualisht n\u00eb treg.<\/span><\/p>\n<p style=\"line-height: 19.45pt;background: whitesmoke;vertical-align: baseline;text-align: start;margin: 0in 0in 11.25pt 0in\"><span style=\"color: #212121\">Jerusalem Post shkruan se ky ila\u00e7 kund\u00ebr kancerit bazohet n\u00eb bakteriofage. Shkenc\u00ebtar\u00ebt e fusin protein\u00ebn me ADN-n\u00eb e koduar n\u00eb bakteriofag, virusin i cili e infekton bakterien. Kjo mund\u00ebson prodhimin e peptideve dhe nj\u00ebkoh\u00ebsisht veprimin n\u00eb shum\u00eb receptor\u00eb t\u00eb qelizave malinje<\/span><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Nuk duket e mundshme. Por thon\u00eb se \u00ebsht\u00eb e v\u00ebrtet\u00eb. Nj\u00eb ekip i vog\u00ebl i shkenc\u00ebtar\u00ebve ka b\u00ebfr\u00eb t\u00eb ditur se brenda nj\u00eb viti do t\u00eb ken\u00eb \u201cila\u00e7in e plot\u00eb\u201d t\u00eb par\u00eb p\u00ebr kancerin, transmeton Gazeta Metro. \u201cThe Jerusalem Post\u201d, madje, shton se terapia do t\u00eb jet\u00eb e shkurt\u00ebr, e lir\u00eb dhe efikase dhe se [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2020,"featured_media":66177,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[233],"tags":[],"class_list":{"0":"post-66170","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-shendeti"},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/zjarr.tv\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/66170","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/zjarr.tv\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/zjarr.tv\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/zjarr.tv\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2020"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/zjarr.tv\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=66170"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/zjarr.tv\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/66170\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/zjarr.tv\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/66177"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/zjarr.tv\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=66170"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/zjarr.tv\/en\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=66170"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/zjarr.tv\/en\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=66170"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}